høy på sukker og mangel på sorteringskasetter for utenkte tanker!!

"Two is just enough for one not to be alone"

hadde et behov for å få ut litt frustrasjon.. nå som ikke en gang lotte er her så er det virkrlig tørke på noen å diskutere livets harde realiteter med.

og der blei det stopp ja.

det det innlegget her skulle handle om var vel egentlig refleksjoner over en samtale jeg hadde med arne martin av det litt dypere slaget. eller vi var da på dypt vann, eller kunne da i alefal ønske vi var det! arnie hadde lyst til å fiske og jeg tenkte bare, jaja det finnes da flere fisk i havet. og bra er da det! ikke det at jeg egentlig er noen stor fisker. men har fiska litt gjedde.. men det kan jo vere litt rissiko sport for du vet liksom ikke helt om den biter deg eller ikke. og når vi reiste helt til vestfold for å fiske sjøørret så var det jo bare torsken som beit. joda torsk er fisk det også men det gir minus poeng i sjøørret statestikken! når jeg var liten så var vi på fosen, ute i båt da fikk jeg jo masse fisk!! men det var jo bare små fisk også var jo jeg bare liten og søt. kansje jeg ikke skal ta det så tungt at jeg ikke har fått kroka sjøørreten enda...

eller kansje jeg skal endre mål og teknikk. er kansje livet er litt sånn som fluefiske, du må ha mange gode trenings kast før det funker. og selv om ikke fangsten er mest eller størst så er det opplevelsen som teller...

det fine med fluefiske er at catch and release er meget akseptert og nermest en selvfølge noen steder. tror det er litt derfor jeg alltid har vert fan av å fiske med spinner eller dupp. når du først har den på kroken er det ingen vei tilbake.

er liksom så enkelt med jakt da point of no return er i det du dar i avtrekkeren. men du kan jo altids satse på at du skadeskyter eller at du bommer og bare går vidre.