Fant et dokument på en minnepinne i dag.. det het dagbok 2005 det var litt lettere depresiv lesning ..
Det er bare onsdag i dag. Kan hun ikke bare bli ferdig? Jeg har blitt målt og veid 176cm høy og 58kg tung. Hun sier jeg må ta mer medisiner.. Jeg tar jo liksom bare 12 tabletter hver morgen og 4 om kvelden. Hun understreker alltid at det ikke vil forandre meg som person. De må jo gjøre noe? Hvis ikke skulle jeg da ikke trenge å ta de? Jeg klarer bare ikke å lavere å diskutere med henne, jeg vet jo at de forandrer meg. Hadde liksom bare lyst til å være litt vrang, angrer litt etterpå, men jeg klarte bare ikke å stoppe det. Medisinene gjør at det blir på en måte vakuum i hode, jeg lever i en boble, min egen lille verden der det bare er plass til meg.
Joda man kan si mye rart om mye.. Men heftig medisinering av AD/HD er dårlig deal! Eller joda det er jo sikkert bra. men føler liksom ikke at jeg var helt meg selv en stund der. Litt som et svart hull. Eller egentlig ikke et svart hull.. Hadde det bare vert så ille. Bedre å vere litt vimsete og ukonsentrert, ha overskudd av energi og tidvis litt dårlig koordinasjon.. Som egentlig ikke er så dårlig bare veldig lite sammkjørt med det lille snevet at konsentrasjon som surrer rundt. Og det å vere impulsiv har faktisk gitt meg mere en å vere "snill pike". Man må liksom bare finne sin greie så ordner resten seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar