Tror jeg har utviklet en ny fobi...

Hjemme i østerdalen igjenn endelig! Med verdens beste lille Lotte hund. Føler jeg har fått landet helt etter Finlands tur nå. Men det hadde vert gøy å treffe samme gjengen flere ganger!!

Er litt redd for at jeg har utviklet en ny fobi forsten... den heter forelskofobi. Altså angst for å bli forelska.. Ikke det at det er så ille å vere forelska sånn egentlig, det er egentlig ganske bra. Den beste rusen som finnes egentlig! Har du gått sjikkelig på trynet en gang så er det liksom ikke vits i å snuble i dørstokken en gang til bare for å sjekke om det faktisk gjorde vondt. Men tiden leger alle sår er det en luring som sa en gang. Og med nytt mot. Som du egentlig hadde lovet deg selv at du ALDRI skulle finne frem. Hvertfal ikke han da.. Så går man på. Og i det du sitter der med skrubbsår på knærne skjønner du at det hodt på å skje igjenn.. Kjempe lurt.. Tror jeg har nevnt i en tale jeg holdt en gang at gutter skal stortsett prøve allt selv mens vi jenter kan lære av andres feil. Er det jeg som er et håpløst tilfelde da? Eller kansje ikke. For det går lengre og lengre mellom hver gang jeg har skrubbsår på knæra. Men det går lengre og lengre mellom jeg føler på den fantastiske følelsen det er å vere forelska. Tenk så digg det hadde vert å kunne gå å vere sjikkelig fjortis forelska! Bare sånn på avstand, nesen sånn knise forelska. Det er jo verdens beste følelse. Akkurat nå så er det mer sånn.. Vet ikke, men ikke helt sånn liksom heller. Vanskelig det der. Og med en gang den følelsen er der så løper jeg jo bare unna. Jeg er jo ikke pingle.. Jaffal ikke sånn egentlig. Kritisk det der altså! Kan få fatale konsekvenser. Men gleder meg til jeg finner den følelsen igjenn. Det hadde passa ganske bra sånn nå snart egentlig.